Dette er årets siste frem fra “glemselen”, så får vi se hva 2012 bringer. Hva er vel mer naturlig enn å la gruppelederen få det siste ordet i denne spalten, og hun har følgende å meddele:

Navn-Sissel Pihl

Vært med i 8.Skien speidergruppe siden høsten 1972 og er med ennå.

Det var en gang på høsten 1972,  at jeg var med på ett planleggingsmøte med noen ulveledere, og så skulle jeg være med LITT i speideren.
Troppsleder Jon var bare to måneder, og nå blir han førti til sommeren, så årene har gått. Men speideren har gitt meg mye, masse arbeide, men mange opplevelser, turer, møter, leirer, vennskap og minner.

Det er ikke lett å trekke fram det beste speiderminne til,  frem fra glemselen, men jeg vil skrive litt om landsleirene jeg har vært med på.

Den første var Urban i Fredrikstad i 2001.Her var vi 15 stykker i fra troppen og Ove Gundersen, Arne Øigarden og jeg med som ledere.
Når vi ankom leiren, var det ett yrende liv av speidere rundt oss på alle kanter. Det var ett stooort område som fyltes opp med telt og lavvoer i forskjellig størrelser og farger.

Vi fikk tildelt ett lite område, rett ved bybrua i Fredrikstad. Så var det å begynne å bygge leiren vår. Det som er så unikt med speiderleir er at i løpet av en dag eller to, på ett jordet,har du bygd opp ett hjem med soveplasser, kjøkken, spisebord og benker, leirbålsplass og til å med flaggstang. Vi hadde også med ett vasketelt, som Ove brukte littt tid å sette opp. Jeg tror ikke det ble brukt noe særlig. Det var ikke det at vi ikke vaska oss, men vi dro å bada isteden. Været ble strålende denne uka, det ble så varmt at Ove og Arne måtte kjøpe seg nye blomstrete Hawaiiskjorter til badeturene. Troppen hadde aktiviteter på Gamlebyen i Fredrikstad, mens lederne så på fasilitetene i leiren og ordna leirplassen, og noen fikk en liten tuppelur innimellom.

Det var store mattelt, kino, lederkro, kapell, utsalg, markedsplass og bar her. Bar Dun, het baren og her var det fullt bestandig, selvfølgelig uten alkohol, det er jo speiderleir. Dagene gikk fort, det var noe som skjedde hele tida. Og musikk hørtes over høyttalere i leiren, det var jo en Urban leir. Haiken var lagt til byen i Fredrikstad, noe som er uvanlig i speidersammenheng, Men jentene syntes dette var topp, da kunne de gå innom toalettene på kjøpesenter og kafeer.

Toalettene på en landsleir er ett kapittel for seg. En laaaaaaang rekke med små blå plastbokser, med lange køer. De er så små at en nesten ikke får snudd seg, men handicaptoalettet er dobbelt så stort. Vi var nok litt handikapet noen og en hver.... Det ble sene kvelder, med oppvarma restemiddager ,ungene la seg, men vi voksne måtte jo være vakter.....

Det jeg husker aller best er når Ove og Arne skulle på auksjon. Forbundet skulle selge ut gensere, t-skjorter, kopper og diverse andre ting fra lageret. Da kom de gledestrålende tilbake med gensere, t-skjorter, shortser, 100 ROSA stoffposer ti å ha kaffekjeler i og en gammel sofa.De strålte og syntes de hadde gjort ett skikkelig varp. Ungene våre solgte rosa stoffposer som luer, og det ble
nesten en ny mote. De fikk ihvertfall ekstra penger til is. 

Leibålet for alle var en opplevelse, over ti tusen speidere samlet og mye underholdning. Topp leir med mange gode minner. Jeg kjøpte en solhatt med Urban på, og når jeg bruker denne, strømmer minnene på.    

Landsleir Fri 05 på Ingelsrud.

Fire år var gått og nå var jeg klar for en ny landsleir. Denne gangen var vi 12 fra tropp og lag og mamma Anne Herlofsen og jeg med som ledere. På denne leiren var det ca.9000 deltagere og leiren ble døpt om fra Fri 05- til kø 05. 

Dette var første gang roverne i 8.Skien skulle få bo for seg selv i roverleiren. De hjalp oss å bygge opp leiren og så kunne de gå og ordne sitt eget området. Men i løpet av leiren kom de stadig innom, noen for å få seg litt mat. De skulle hente mat og koke selv, men de sov til de underligste tider og matteltet var bare oppe til bestemte tider. Så dette ble litt skjæring innimellom.

Mathentinga var også en utfordring for Anne og meg, kø i en time og lenger og når du endelig kom inn i teltet, var dagens meny tomt. Men vi fikk nok mat, selv om vi måtte lage våre egne menyer. Da var det kanskje lurt å ha med to gamle husmødre...

Leirlivet var topp, eget telt for bare oss to med nyinnkjøpte feltsenger og deilige soveposer. Når det var gått noen dager er du vant med de blå doene også. Ungene var med på mange aktiviteter, her måtte en melde seg på diverse ting, selvfølgelig kø også her. Men de fikk vært med på mange ting.

De store leirbålene var vi også med på, men noen av de minste blei litt trøtte og ville tilbake til vårt leirområdet og heller sitte rundt vårt leirbål. Derfor så vi også avslutningsfyrverkeriet fra vårt området, noe som var helt greit, for en som ikke liker dette så mye.

Ro om kvelden på en landsleir er ikke så lett. Klokka elleve var våre i seng hver kveld, mens noen naboer saga og hamra ved halv ett tida på natta. De to hønemødrene sa ifra om dette neste dag. Våre barn skulle jo være uthvilte til dagens økt....

Haiken på denne leiren skulle være en opplevelse av det å være flyktning og våre skulle være fra Afghanistan. De skulle skrive en fortelling om seg selv og familieforholda. Den var om Mulla Mikkel- leirpoeten-og hans familie. Vi måtte sensurere deler av historien
før de var klare. Det var slitsom haik, men våre hadde holdt humøret oppe og kom lettet hjem igjen og var glad de var Norske. Når speiderne var på haik var Ann og jeg på Harrytur til Sverige, med Christian i troppen og rover Jonas. Vi var ikke noen kartlesere hverken Anne eller jeg, men vi fant da Sverige. Det var ikke mer enn en halv time eller noe å kjøre, men vi tok det som en lang tur, vi kjørte feil vei først og bomma litt på retningen. Men vi fikk handla inn brus og godteri til de som var på haik.

Siste del av leiren var festival. Her var det masse aktiviteter speiderne kunne være med på. Rappellering, bruskasseklatring, pil og bue, såpesklie og gjørmebryting for å nevne noe. Så landsleirer er noe helt for seg selv. En uke går så fort og med så mange inntrykk, at en trenger flere dager etterpå hjemme til å komme tilbake til normalen . En lever nesten som i en egen verden.

Dette er noe av det jeg husker ennå  og det gjør nok de som var med også.  

I 2013 er det en ny Landsleir i Stavanger og troppen vår har lyst til å reise. Håper de får en topp opplevelse av å være på landsleir de også.

Vi takker for bidraget, og takker i samme slengen alle de andre som har bidratt med noe til denne spalten, på gjensyn.

Husk at vi i år har en helt fantastisk julekalender på nett, som er spekket med godbiter for alle og enhver, så følg med……..