Etter å ha vært i «dvale» en stund, grunnet akutt mangel på stoff, fant redaksjonen ut at vi ville overraske alle våre brukere med denne spesialutgaven av Frem fra glemselen. Denne utgaven er skrevet av et av våre tidligere medlemmer, som har valgt friluftsliv som levebrød, nemlig Øystein Køhn. Og for de av dere som ikke vet (finnes de mo`n tro) hvem denne «villmannen» er, har vi sakset dette fra internett sidene til Cappelen Damm:

Øystein Køhn (f. 1949) kaller seg ”villmann” med rette; siden 1984 har han vært heltidsengasjert med friluftsliv og villmark. Han holder kurs og multimedieforedrag, arrangerer turer og villmarksmesser, bygger kanoer, lager kniver, skriver bøker og artikler og redigerer tidsskrifter, og han utvikler og tester utstyr for friluftsliv … I norsk padlemiljø er han en sentral skikkelse med omfattende meritter fra konkurranser og ekspedisjoner. Han har skrevet flere padleguider, bl.a. Kanopadling i Norge (Boksenteret 1996), og en stor bok om padling, Padling (Cappelen 2000). Køhn er redaktør og produsent av Norsk Knivforenings Knivbladet.

Da skjønner vel alle at det ikke er noen «hvem som helst» som har gitt oss dette bidraget.

FREM FRA GLEMSELEN

Av Øystein Køhn

Da Speiderhytta ved Heivannet i 1969 feiret sitt 50-års jubileum i 1969, var dette en stor sak for alle speidere i daværende Skien Avdeling, som møtte mannsterke opp med bussen til Solvika og noen få privatbiler som aller nådigst var utlånt av snille fedre.
Hytta var den gang relativt dårlig utstyrt, og det blei skjenket mange gaver til jubileet for å høyne standarden.
Den gang var det ingen vei til hytta, og eneste atkomst var stien fra Solvika, rundt Heivannet, eller med båt over vannet, og så  stien opp lia.  Nå var imidlertid alternativene få, for avdelingen hadde ingen båt, og dermed måtte man ta beina fatt.

En av gavene til jubilanten var et servise til 50 personer i porselen. Å bære dette på den til dels kronglete stien rundt vannet var vanskelig, så gode råd blei etterspurt.
Siden 6, Skien hadde en vaklevoren, kort glassfiberkano blei dette eneste alternativ, og Terje (Pihl) og undertegnede fikk i oppgave å padle hele stasen over vannet.
Vi hadde den gang liten erfaring fra padling, og bruk av vester var ukjent, men når selvsikkerheten og pågangsmotet er større enn forstanden, lar det meste seg løse.
Serviset kom i alle fall over vannet etter en noe vinglete ferd. Jeg tør ikke tenke på konsekvensen av et velt midt ute på vannet – eller nær land for den saks skyld.
Det var nok av velvillige karer til å bære det opp til hytta, så sannsynligvis finnes det fortsatt deler av et sjøbrakt servise der oppe på haugen.

Senere på dagen var det padlekonkurranse, fra vika nedenfor hytta, rundt øya og tilbake. Fortsatt uten redningsvester eller annen form for sikkerhetsutstyr.
Nå var jo teamet Pihl/Køhn allerede erfarne innen padlekunsten, så vi meldte oss sporenstreks til start i den samme stutte kanoen – i konkurranse med blant annet de flotte spantekanoene fra 3. Skien.
Det var dårlig med padleteknikk i feltet, som vinglet og sikksakket seg over vannet, kolliderte i rundingen av øya og plasket i vei etter beste evne.
Så vidt jeg husker lå vi slett ikke så galt plassert da ulykken inntraff. I overmot kastet vi oss over årene, begge på samme side (synes jeg å huske) – og dermed var veien til det våte element ganske kort. Det tok tid å svømme inn den vannfylte kanoen, i påsyn av ”hele” Skien avdeling av speidere, rovere og ulvunger – som sikkert fikk seg en velfortjent glis på vår bekostning.
Pinlig? Nei
Morsomt? Nei
En opplevelse: Ja
At jeg senere blei konkurranse- og ekspedisjonspadler på internasjonalt nivå forteller denne lille historien lite om, men kanskje den ga et ubevisst puff i riktig retning.

Bildet viser to våte padlere (Pihl/Køhn) sammen med rovere fra blant annet 3. Skien. Karen med speiderhatten er Ragnar (Sør) Olsen, den gang meget ivrig rover fra 6. Skien og med fanklubb på Ulefoss (han var visesanger med kunstnernavnet ”Little Wizzard).
Historien dukket opp i minnet da Sigmund Hansen, som var til stede med et gammelt kamera, kom med en kopi av dette svart-hvitt bildet, som jeg har scannet inn.

Vi takker så meget for bidraget Øystein, og håper at flere «gamle» medlemmer følger ditt eksempel, merker det med: frem fra glemselen, og sender det til jon@8skien.no

Som en ekstra bonus har vi i redaksjon lagt med disse flotte bildene fra speidertiden til Øystein

På gjensyn