Jeg våknet til regn og bryggende på en forkjøelse, det er ikke lenge til flaggheis men jeg må komme meg opp.

Jeg får på meg fillene og trer ut av teltet, vi må bare rulle ut flagget i dag etter stanga datt i bakken i går.

Klarer såvidt å holde meg oppe så lenge det foregår, og i det det er over tar jeg turen i teltet for å hente headsettet mitt, jeg er ikke klar for å snakke med noen over frokosten.
Jeg nyter mine tørre brødskiver med Russkaja rungende i øret. Vi har fått besøk av noen små danske speiderjenter, jeg velger å sette meg innerst i teltet i ensomheten.
Det passer meg ypperlig når hodet ikke er helt med.

Etter frokost bestemmer jeg for å labbe en tur med Spotifys forslag til sommerhits jeg kommer til å like, stort sett bare pop-punk fra tidlig 2000-tallet, jaja fungerer nok til å labbe rundt i småregnet som pisker min solbrente hud.
Jeg går leiren rundt og ser på alle som river sine reisverk og noen som begynner å pakke ned telt alt.

Det blir en trivelig tur, hvor jeg får fundert over de mange ting det er å tenke på etter en lang uke med mine gode speidervenner, og ikke minst hvordan det blir å returnere til det trøtte kontoret på Herøya.
Jeg får en telefon av en kollega, jeg kjenner at returen til et hverdagsliv er rett rundt hjørnet, jeg aksepterer det og begynner smått å se fram til en tørr seng og varme dusjer.

Leiren kommer til syne igjen men været er fortsatt fuktig, jeg setter meg i messeteltet og stirrer i bordplata, jeg kjenner at jeg er utmattet. Været snur etterhvert og jeg bestemmer meg for å legge meg ut i vinden på senga.
Timene går mot lunsj så jeg får meg en skive brød, jeg orker ikke stort mer.

Jeg finner meg ei lita flis å spikke på, jeg lager en Batman-logo til Kaja i mangel av et bedre påfunn. Jeg blir sittende litt sånn å spikke eller ligge på senga utover dagen fram til middag.
Denne består av pasta meg tomatsaus og en blandig av pølser og kjøttdeig, toppet med parmasan-ost, fortreffelig men jeg orker ikke stort.

Når middagen er overstått blir det ryddet ned et telt og overseil, Kaja, Aasen og jeg triller bort med noe utstyr til parkeringa, det er tydelig siste dagen, skuldrene er senket hos alle og en kommer fort i prat med speidere som sitter rundt om og venter på at leirbålet skal begynne.

Etter en lang dags ferd mot natt er avsluttnings-leirbålet klart til å starte, jeg velger igjen å holde fortet med Jon, formen begynner å bli bedre så vi bruker tiden til å fyre bål og rydde i leiren.
Vi får en liten visit av naboene som hadde vært en tur fra Haukeli til Gvepseborg for et par år siden. Dette er jo min barndoms natur så jeg lytter til deres opplevelser med stor interesse mens jeg stirrer inn i bålets forførende flammer.

Tobias kommer tilbake fra leirbålet siden han skal forlate oss allerede i kveld, vi tar farvell og ønsker han en god videre ferie i sydlige strøk.
Etter litt kommer Olav, Kaja og Aasen tilbake.

Mørket kommer krypende på og vi ser snart kun ansiktene som sitter tett rundt bålet, de resterende speiderene kommer snart dultende inn det som en gang var portalen vår.
Enkelte går rett til køys og andre blir sittende ved bålet. Selv så legger jeg meg på tralla og skriver litt mens jeg hører på praten fra bålet.

Siden dette er siste kvelden og oppdatering i morgen ikke er garantert ønsker jeg å takke så mye for følget. For foreldre så vil jeg bare si at alle mann har oppført seg eksemplarisk og vært en fornøyelse å vært på leir med.

- Leirpoeten