Sondre og Jørgen deltok altså på Rovertrøkk 2018, og her kommer en fantastisk referat fra turen, med bilder og det hele.

Rovertrøkk 2018

Jeg og Jørgen møtte opp på den tomme parkeringsplassen klokken 11.00 på lørdag morgen. Vi lurte på om vi hadde kjørt feil, men det viste seg at de andre var forsinket.

Etter en god halvtime var alle på plass og vi var klar til å dra ut på det som skulle bli den første selvstendige rovertrøkken. Jeg og Bendik var så lure at vi tok med pulk. Det er veldig kjekt bortover og nedover, men ikke like kjekt oppover. Spesielt ikke hvis du pakker veldig mye ekstra  «fordi man har plass». Heldig vis fikk jeg dyttehjelp av Twan.

Når vi kom frem etter mye knall og fall og pulker som vetla og forsvant tok vi oss en god pause med litt varm lunsj. Etter at alle fikk varmet seg opp og hvilt litt begynte vi å grave snøhule som vi skulle sove i. Vi måtte grave ganske stor snøhule for å få plass til 10 stykker. Når jeg og Jørgen skulle grave ut den siste meteren så hørte jeg et dunk. «oi! Hva skjedde nå’a?» da hadde de to siste meterne av snøhula rast ned over oss. Da tetta vi igjen åpningen og sov heller litt tettere.

Da vi så oss ferdige gikk noen for å hente ved og andre gravde grop til å fyre i når gropa var halvannen meter dyp med sitteplasser rundt. La vi noen våte stokker i bunnen for å slippe å grave resten. Da var det tid for leirbål klokken 20.00. Noen lagde seg real turmat til mens andre kokte sammen det de fant i sekken til en stor gryte. Planen var å fortelle røverhistorier, men vi kom aldri helt til det. Det ble seint så vi stabla oss inn i snøhula og la oss til å sove. Alle sammen hadde sovet godt, og søndag morgen var sto alle opp mellom 08.00 og 09.30.
De fleste fikk i seg varm frokost mens andre spiste «frossen» yoghurt eller fråssende polarbrød. Da pakket vi sekkene og tokk på oss skia og gikk tilbake til parkeringa. Det gikk mye lettere tilbake siden det var bare nedover. Vi var tilbake på parkeringa  11.30 og fikk utdelt merker for turen og alle dro hjem med en god opplevelse.

Sondre

Tusen takk for det fantastske bidraget