Frem fra "glemselen" 11
Denne ukes frem fra "glemselen" har vi fått fra en som har vært i 8. Skien i en mannsalder

Dagens frem fra glemselen kommer fra Terje Pihl, som har vært medlem i gruppa i det man kan kalle en mannsalder. Han er fortsatt med, og er i skrivende stund hyttemester på Lundseter + gruppeassistent.
 
Han har den siste tiden gått under navnet “sinnaspeider `n”, hvorfor er vi i redaksjonen usikre på, men det er vel sånn at “kjært barn har mange navn”.
Sinna eller ikke, han har i iallfall sendt oss sine beste speiderminner, noe vi er evige takknemlige for.

Mine beste speiderminner.

Tur til speiderhytta på Heivannet høsten 1960.

Den gang måtte vi ta Siljanruta fra Landmannstorvet til Solvika.
Så var det oppstilling patruljevis og marsjering inn, med den store ulven
I front. Det var høsten og litt mørkt og vi måtte bruke lommelykter.
De som var moderne den gangen, var flate, med halv kule oppå, som
Lyste ivertfall to meter.
På hytta ble vi tildelt sengeplasser på tjuemannsrom.
Ulven lå bestandig på benken, på høyre side i peisestua.

Kveldens høydepunkt var når pølsene skulle utleveres.
Den gang var det skyveluke mellom kjøkken og peisestue, nesten som
hos Jonas pølsebu. Men under utleveringa var det litt krangel....
Noen hadde bunta pølsene med posestrikk, sisal, ullgarn eller skolisser.
Hvem var hvem sine pølser.......

Jeg husker også at mesteparten var misunnelige på storebror Rui.
Han var visergutt hos fru Holm, rett over Brekkebyskole, og fikk kjøpt
winerbrødskalker for 25 øre og hadde doble leskedrikker i plastpose.
Vi andre hadde bare 0,33 l Solo på glassflaske.

På kvelden hadde vi speideropptagelse nede ved bekken.
Den gang var det stor skog der. Vi sto i ring rundt leirbålet og det var
helt stille, da plutselig kom det ei brannpil fra himmelen og tente bålet.
Dette minnet sitter i ennå, etter mange, mange år.

Når lyset ble slått av på soverommet på kvelden, kom posestrikka og
Papirkrampene fram. Et patruljemedlem, Findus, fikk en nesten i øyet
og det var slutt på den moroa. Da blei de flate lommelyktene tent og det
ble lyst opp mot overkøya. Her var det mye å lese, som for eksempel:....Speidern er noe .....,
Jeg har liggi her før og diverse annet. Dette ser jeg for meg ennå.

Og veldig mange hadde kallenavn, Findus, Bøen, Omplic og Øllet var
bare noen av de jeg husker.

Dette var min første speidertur og minnene er der ennå.

1.Gradstur.

Tore Solberg og jeg skulle ta 1.Gradsturen vår til Middagskollene.
Dette var i vinterferien, i februar og skikkelig kaldt.
Vi gikk på ski med pulk og det ble en lang og strevsom tur.
Dengang var det ikke løyper og vi stabba oss fram i løssnøen.
Oppe på Middagskollene slo vi opp det hvite pyramideteltet med en
stang i midten. Maten besto av grønnsakssuppe, laget på god
gammeldags pumpeprimus.
Det var så kaldt på natta, at alt var bunntæla om morgenen.
En måtte tisse på beksømstøvlene for å få de på....
Så var det nok en skitur i ubrøyta løyper, fram til Utgard.
Endelig skulle vi overnatte på ei ordentlig hytte.

Utallige ganger var vi på tur på Utgard i enden av Skisjø.
Vi fikk penger til buss opp og ned fra Solvika.
Vel inne på hytta, det er ca. fire km fra Solvika, ordna vi oss
Og fyrte opp.   Så var det å gå på ski tilbake til Solvika,
Busspengene hjem brant i lomma...
Her brukte vi de opp på brus og fikk se detektimen på TV.

Vel tilbake på hytta, satt det 4-5 mus og varmet seg foran ovnen.
Vi kokte kaffe i halvmørket, kaffebønnene ble knust med en trestokk
på benken, og vi så ikke før neste dag all muselorten på benken.
Men vi ble ikke syke, kanskje musene var friskere før.

Vi måtte også gå hele veien hjem, fra Solvika, busspengene var jo
brukt opp dagen før.

Utgard var spesiell og det er mange minner herfra.
Det var mye vi fant på f.eks. taubane fra lia ned til hytta av
sprinkelfjærmadrassen, kapproing med fire årer, mot eieren av
hytta på øya, med påhengsmotor, og alle roturene til hytta med
stappfull båt. Eller skiturene over dårlig is, med sekken på en skulder.

Det het jo En speider gjør en god tjeneste.

Øystein og jeg måtte dra opp en pulk full med Freia melkesjokolade, 
Kvikk Lunsj og brus opp til Sportskapellet.
Veien til Vealøs var ikke laget ennå og turen opp svettelia var strevsom,
men vi reiste ikke hjem etterpå, nei da gikk turen over østre Vealøs og
bort til Utgard.
Så denne hytta var spesiell og ble brukt mye........

Vi takker igjen for det flotte bidraget. Neste fredag er det duket for nye “minner”
På gjensyn