Spejderens Lejr 2017 Dag 3

Dag 3.

Sånn aller først ønsker jeg å be om unnskyldning for alle gårsdagens skrive- og grammatikkfeil.
Dette skyldes tidspress, dårlig belysning og ukjent tastatur, beklager så meget for alle misforståelser og forvirrelser dette har medført.

Dagen i dag startet ganske minnende om dagen i går, jeg våknet og kikket på klokka, tre-kvarter til revelje.

Bortsett fra at jeg var meget kald på føttene som hadde i løpet av natten havnet utenfor soveposens lune omfavnelse.

Kommer meg opp til nykokt kaffi, dette blir en god dag tenker jeg stille for meg selv, stirrende utover det telt-kledde landskapet som strekker seg fra horisont til horisont.
Jeg legger merke til at køen utenfor mat-teltet blir stadig lengre i en fargerik regnbue av speiderskjorter fra alle verdens hjørner, den hadde på dette punktet blitt lang nok til at jeg ikke så enden.

De resterende speidere kommer seg opp i tur og orden med et par unntak, men de kommer fort opp av posene sine når de blir informert om at flaggheis er snart.

Det slår meg at jeg er ansvarlig for at alle får i seg ei lita matbit og smurt niste før de setter ut på dagens organiserte aktiviteter, jeg tenker på køen utenfor matteltet og innser at den er forsvunnet som dugg for solen.

Jeg drar med meg Kaja ned for å hente mat, til hennes store fornøyelse består dagens brød av sandwichbrød. Dette skulle vise seg å slå såpass ann hos speiderene at hun måtte løpe ned å hente mer midt under frokosten.

I det frokosten er over får jeg beskjed om at jeg må stille som leder for speiderene på aktivitetene, akk. Jeg som hadde sett fram til en dag hvor en kunne labbe rundt med henda i lomma uten annet mål enn slitasje på sine marsjstøvler.
Jeg smører ei nistepakke og sammen med Anja og Sondre, labber vi ned til informasjonen for å melde oss som ansvarlige.

Da vi prøver å forklare dette til noen som snakker en uforstårlig dansk dialekt og enda mer uforstårlig engelsk kommer vi alle fram til at lengre bak i kjeden av informasjon har noe blitt rotet til, og våre tjenester er ikke nødvendig.
"Yesss", så kunne en ta det med ro i dag også, uten å måtte ha ansvar for andre enn seg selv.


Vi returnerer til leiren og forteller dette vidre, Sondre bestemmer seg for at aktiviteter høres festlig ut og blir med alikevel.
Jon, Olav, Anja og meg bestemmer oss for å sjekke ut butikkene igjen. Jeg ender opp med en snasen hatt, mye kjempe-kjekt tullball og et håndkle... Om naboen skulle titte inn så ligger det nok et par håndklær midt på kjøkkenbordet mitt.

Til lunsj blir det grillede ostesmørbrød, et fortryllende innskudd i matveien.
Vi ender opp med enda en tur på butikken, lommepengene går til flere flotte speidereffekter og sodavann.
Tida til ungane kommer tilbake blir tilbrakt i leiren, med litt skiftende vær, dvs skiftende fra regn til ikke regn.

 

Vel, når de kommer tilbake og forteller hva de har gjort, spikket i stein. En skulle tro de aller fleste hadde lært at dette er ganske dust.
Neida, de hadde fått en sandstein-beta hver, ikke noe værre å kutte i enn grankvister, heldigvis. De hadde laget flotte figurer alle mann.


Jeg skal bare rydde bort mine nyinnkjøpte greier tenker jeg og labber bort til teltet for å legge dem i sekken, endte opp med å legge meg nedpå litt og vips så gikk ei lita time.
Stod opp, gikk meg en kort tur og innså at det var litt lenge til middag men ikke lenge nok til å finne på noe, fant tilbake til feltsenga.

Stod opp og innså at jeg sovnet med støvlene på men uten hodepine. Middagen var rett rundt hjørnet så den der var det ingen vits å fundere videre på for i dag var det kjøttkaker med bacon servert med poteter, kål og en fantastisk saus.
Etter middag gikk jeg egentlig bare rundt på leiren og prøvde å finne meg selv, eller kanskje jeg led av mangel på kaffe. Det hjalp i alle fall med en kopp.

Speiderene ble fort nødt til å bevege seg vidre til neste aktivitet. I mellomtiden skriver jeg litt på referatet mitt.
De er nå kommet tilbake fra å lære om danske sangleker med Spejdermand.

For å lage litt liv å røre i leiren bestemte Jon seg for å ta et slag lærerinneball med en fransk vri, le petite læreriné ballé, hvor jubling og buing for hver suksess og tabbe er påkrevd. Vi fikk i allefall ganske mange rare blikk fra våre naboer.
Godt å se at vi ikke har gitt dem feil inntrykk i allefall.

Og med dette ønsker jeg å takke for meg for i dag, før jeg får sjakkbrett-trykk i ansiktet.


Snakkas

- Leirpoteten